Tenk på en person du kjenner godt, feks en god venn eller et familiemedlem. Hva vet du om denne personen? Vet du hvordan vedkommende håndterer press eller oppfyller sine plikter? Har vedkommende høy integritet, temperament, evne til å løse konflikter etc.?
Du kan ha kjent en person i mange år, men aldri sett hvordan denne personen løser et problem eller håndterer en vanskelig situasjon. Likevel vil du kanskje mene noe om dette. Ofte sier vi for eksempel at «hun er en overlever, hun klarer seg alltid», eller «han er hel ved, du lurer ikke ham.» Kanskje føler du at du kjenner ham eller henne ut og inn.
Likevel vil du nok måtte innrømme at du til tider blir overrasket når du ser hvordan en person, som du trodde du kjente, faktisk håndterer en bestemt utfordring. Bare tenk på alle de disputter som følger når familiens midler skal gjøres opp. Da hører vi ofte at «jeg hadde aldri trodd at vi skulle ende opp på denne måten». Eller tenk på hvordan en stille forsagt person plutselig viser mot og handlekraft når den rette anledningen byr seg.
Vi kjenner bare de sidene vi har sett
Noen ganger blir vi skuffet over noen vi trodde vi kjente. Når en gammel venn og håndverker, viser seg å gjøre en under middels god jobb med renovering av kjøkkenet ditt, tenker du kanskje at «han var jo slik en hyggelig og ordentlig fyr, og så gjør han ikke skikkelig arbeid!?” Egentlig har du ingen grunn til å være skuffet. Du aldri har sett din venn arbeide! Dermed har du heller ikke noen forutsetning for å vite noe om hans håndverk. Du har gjort en generalisering om din venns ferdigheter, basert på de erfaringene du hadde før han pusset opp kjøkkenet ditt. Disse erfaringene fortalte deg bare at han var en trivelig fyr. Egentlig kjente du bare “en liten del” av vennen din, men du antok at de gode følelsene han vekket i deg, også fortalte deg at han var en dyktig håndtverker. Noen ganger hører vi mennesker si at «jeg kjente ham egentlig ikke. Han var veldig lukket,» Dette skyldes at vi kjenner hverandre i de situasjonene vi har sett hverandre, og hver gang vi er i en ny situasjon med noen, så blir vi kjent på en ny måte. Nye situasjoner gir oss ikke bare sjansen til å bli bedre kjent med andre, vi blir også bedre kjent med oss selv. Mange liker derfor å teste egne grenser, og setter seg mål om å stadig klare nye utfordringer. Ulike situasjoner trigger ulike sider i oss. Å bli testet i en bestemt situasjon, betyr at vi kan vise hva vi er gode for i en bestemt situasjon, og ikke i en annen situasjon. Når vi antar at en person som er hyggelig også er en god håndtverker, så gjør vi en generalisering. Dette kan lett bli en felle.
Generaliseringsfellen
Når du antok at din venn var en god håndtverker, så gikk du i generaliseringsfellen. Din venn vekket gode følelser i deg, og du antok at disse følelsene også kunne si noe om hans ferdigheter som håndtverker. Du er ikke den første som går i denne fellen. Faktisk er jobbintervjuet et av de beste eksemplene på hvordan vi gjør generaliseringer som er basert på feile premisser. Vi har nemlig en tendens til å ansette dem som vekker gode føleler i oss og ikke dem som gjør en god jobb.