Hva er en personlighetsforstyrrelse?

En personlighetsforstyrrelse er en begrensning i evnen til å nyansere egne opplevelser og manglende evne til å kontrollere egne reaksjoner. Atferden er preget av at man opponerer mot, unnviker eller ignorerer sosiale normer uavhengig av situasjonen.

Dermed er det tre typer forsvar å velge mellom, hvis man ikke klarer å åpne seg i møte med omgivelsene. I diagnosesystemene betegnes disse tre som cluster a, b og c.

• Cluster A – Dette er den unnvikende gruppen. Her finner man schizoid (sosialt tilbaketrukket og avflatet følelsesliv), schizotyp (sosialt tilbaketrukket og eksentrisk) og unnvikende (soialt tilbaketrukket, men mindre avvik enn de to første.

• Cluster B – Her finner vi de antisosiale, narsissistiske og psykopatiske forstyrrelsene. Altså de som alltid er ute etter noe. De kjennetegnes ved høyt aggresjonsnivå, egosentrisitet og mangel på empati.

• Cluster C – Denne gruppen unngår realitetene gjennom atferd som er preget av tvang og ritualer. Liker dårlig overraskelser og fremstå ofte som kalde og distanserte.

Personlighetsforstyrrelser kartlegges i to trinn. Første trinn går ut på å vurdere kriterier som gjelder alle forstyrrelser. I trinn to vurderer man kriteriene som er spesifikke for hver enkelt forstyrrelse. Først de generelle kriteriene altså.

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse 

 

1. Karakteristiske vedvarende mønstre for atferd og opplevelsesmåter som avviker fra det som er forventet og akseptert i kulturen vedkommende lever i på minst to av følgende områder:  

1) Erkjennelse, holdning  

2) Følelsesliv  

3) Impulskontroll og behovstilfredsstillelse  

4) Interpersonelle forhold  

2. Atferden er gjennomgripende unyansert, utilpasset, uhensiktsmessig . 

3. Atferden går ut over pasienten selv eller omgivelsene.  

4. Varighet siden barndom eller tidlige ungdomsår.  

5. Ikke uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse.  

Organisk etiologi utelukkes. Det betyr at atferd eller opplevelse er forårsaket av somatisk sykdom, f.eks. demens, hjerneskade el.l. 

Hvis vi har slått fast at det er grunnlag for å stille diagnosen forstyrret, kan vi gå gjennom de spesifikke kriteriene. Minst tre av disse må være oppfylt for at diagnosen kan gis. La oss f.eks. se på diagnosen dys-sosial personlighetsforstyrrelse.

 

Kriterier for dys-sosial personlighetsforstyrrelse 

1. Kald likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

2. Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser. 

3. Manglende evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye relasjoner. 

4. Lav frustrasjonstoleranse eller lav aggresjonsterskel eller begge, inkludert voldelig atferd. 

5. Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff. 

6. Tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. 

Utredningen er komplisert og skal bare gjøres av kvalifiserte fagpersoner. Det er ingen klar terskel for når ett enkelt trekk er «over grensen», og spørsmålet om hvem som ligger rett over eller under streken, er et spørsmål om gradsforskjeller. Diagnostisering av personlighetsforstyrrelser reiser også en etisk problemstilling. En slik diagnose beskriver en persons begrensninger på en måte som lett kan oppfattes som dømmende og nedverdigende. 

 Psykopati er en forstyrrelse siden personlighetstrekkene er til stede i alle situasjoner. Men for å forstå hva en forstyrrelse av personligheten er, må vi se nærmere på hva personlighet faktisk er. 

PERSONLIGHET 

Personligheten beskriver vår typiske måte å tenke, handle og føle på, og er det som kjennetegner vår opplevelse av verden og andre mennesker, våre reaksjonsmønstre, , vårt humør og våre interesser. Vi snakker ofte om fem personlighetstrekk, og disse kan formuleres som fem spørsmål. Tenk på en person du kjenner. Er hun eller han: 

• Sosial, utadvendt og lett å komme i prat med? 

• Varmhjertet, tillitsfull og vennlig innstilt til andre? 

• Samvittighetsfull, pliktoppfyllende og etterrettelig? 

• En som har stabilt humør, er trygg på seg selv og sjelden sint, trist eller urolig? 

• Åpen for det som er nytt, glad i kunst og kultur og interessert i mange ulike ting? 

Ga svarene en dekkende beskrivelse av personen du tenkte på? Spørsmålene undersøker de overordnede personlighetsdimensjonene i det vi kaller femfaktormodellen. Hver av disse 5 faktorene har 6 underfaktorer, såkalte fasetter. 

 

Faktor: Ekstroversjon  

Fasetter: 1) Sosial orientering, 2) Positive følelser, 3) Interesse for samvær med andre, 4) Sosial dominans, 5) Aktivitet, 6) Varme. 

2. Faktor: Medmenneskelighet 

Fasetter: 1) Tillit, 2) Rett fremhet (straightforwardness), 3) Altruisme, 4) Fyelighet, 5) Beskjedenhet, 6) Følsomhet. 

3. Faktor: Samvittighetsfull/Planmessig  

Fasetter: 1) Kompetanse, 2) Orden, 3) Pliktoppfyllende, 4) Prestasjonsstreben,

4) Selvdisiplin 5) betenksomhet. 

4. Faktor: Følelsesmessig stabilitet  

Fasetter: 1) Angst, 2) Fiendtlighet, 3) Depresjon, 4) Selvbevissthet, 5) Impulsivitet, 6) Sårbarhet. 

5. Faktor: Åpen for nye erfaringer 

Fasetter: 1) Intellekt 2) Åpenhet for ideer, 3) Åpenhet for erfaringer, 4) Estetisk nytelse, 5) Kreativitet, 6) Utradisjonelle verdier. 

Personlighetstrekkene indikerer hva som er en persons foretrukkne stil, f.eks. i forhold til hvordan han eller hun opptrer overfor andre. Den som er utadvendt trives sammen med andre, kommer lett i prat med folk, liker å ta ordet og tar ofte mer plass enn en som er introvert. Likevel de fleste i stand til å tilpasse seg situasjoner, slik at den introverte kan være mer ekstrovert i situasjoner der det er forventet. De som er introverte kan godt være sosiale, men er kanskje ikke de som tar mest plass og de foretrekker kanskje å tenke seg om før de snakker. Hvordan ville en slik person takle å være leder? Svaret er at introverte er like gode ledere som ekstroverte, så lenge andre lederegenskaper er til stede. En som er introvert, klarer å opptre utadvendt når situasjonen krever det. Hos de fleste mennesker er Personligheten personligheten er som regel fleksibel nok til at man kan tilpasse seg ulike situasjoner.  

 

Manglende fleksibilitet 

En forstyrrelse av personligheten kjennetegnes av at denne fleksibiliteten mangler og at personen har en rigid, altså lite fleksibel, væremåte og en stereotyp oppfatning av omgivelsene og andre mennesker. Det blir som om ett eller flere trekk er låst i én posisjon. Et eksempel er unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det typiske for de som får diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, er for eksempel at de alltid prøver å unngå sosiale møter, og at de aldri tar ordet eller søker kontakt med fremmede. De er alltid innadvendte, helt ute av stand til å tilpasse seg ulike situasjoner.  

Denne rigiditeten gjør at De de som diagnostiseres med personlighetsforstyrrelser ofte, oppleves ofte som umodne og krevende, mens de selv føler seg motarbeidet og urettferdig behandlet. De kjenner seg forbigått av mindre kompetente kolleger, oversett av venner og misforstått og utnyttet av sine ektefeller. Noe av problemet er at de låste personlighetstrekkene fører til at personen reagerer likt på ulike hendelser. Dermed oppfattes de lett som inkonsekvente.  La oss f.eks. si at du er såret fordi en kollega har vært spydig mot deg. Du prøver å ta det opp med kollegaen, men møter ingen forståelse. I stedet reagerer hun med raseri. Neste gang er det du som er spydig. Hvis du forventer at kollegaen tåler en sarkastisk kommentar (siden hun selv tross alt er spydig), tar du feil.  

I stedet blir hun rasende, og du er sjokkert over hvordan noen kan være så selvhøytidelig og samtidig unne seg så mange vittigheter på andres bekostning. Kollegaen blir sint både når du er spydig mot henne, og når hun er spydig mot deg! Det rigide handlingsmønsteret gjør at aggresjon er eneste følelsesmessige respons.  

 Enten/eller-holdningen øker sjansen for å havne i konflikter, og det begrenser muligheten til å lære av erfaringer. Det gjør også at man får mindre utbytte av opplevelser. Når alle erfaringer tolkes inn i en snever forståelsesramme av typen: rett eller galt, godt eller ondt, snill eller slem, trygg eller farlig, har man bare to alternativer. Turen var enten fantastisk eller grusom, aldri ok eller blandet.  

Dyssosial personlighet er den offisielle diagnosen på dem som ofte omtales som psykopater. Psykopaten har også en rigid personlighetsstruktur. 

Psykopatens personlighet 

Hos psykopaten er det flere personlighetstrekk som ikke mangler fleksibiliet. Hos psykopaten er varme en fraværende faktorMellommenneskelig varme er fraværende i nesten alle situasjoner. Det samme gjelder evnen til å vise tillit til andre mennesker. En slik person er oppfattes som følelseskald og kynisk. På faktorenI tillegg finner vi manglende samvittighetsfull peker skalaen i samme retning, ogog mangel på skyldfølelse.  dDen manglende skyldfølelsen er kanskje det mest psykopatiske trekket. Følelseslivet er preget avPsykopater har høyt aggresjonsnivå, men de viser sjelden lite angst eller tristhet. 

Det er disse trekkene som er forstyrret, og som gir psykopaten psykopater en stereotyp oppfatning av omgivelsene.

 Psykopater er nesten utelukkendei stor grad drevet av aggressive impulser, og reagerer alltid med aggresjon på følelsesmessig sterke inntrykk. De blir sinte der andre blir redde, triste eller får dårlig samvittighet. Samvittighet, tristhet og angst er følelser som får en til åsom vender  innover mot en selv. Psykopatens fravær av disse indikerer liten grad av selvrefleksjon. Det høye aggresjonsnivået gjør at fokuset alltid er rettet utover. Psykopater er målrettede og har få indre sperrer. Det gjør at dDe heller ikke skyr noen ingen midler for å nå sine mål. 

Identifikasjon med egne væremåter 

 Det finnes mange situasjoner som kan trigge våre mørke umodne sider. Stress gjør oss mer kyniske. Psykiske belastninger kan også tåkelegge fornuften slik at du eksploderer over en bagatell. Har du opplevd svik, kan du bli overdrevent mistenksom. Skillet mellom normalvarianten og forstyrrelsen er evnen til å endre perspektiv når du får opplevelsen på avstand. Du identifiserer deg ikke med handlingen. Etter en episode der du mister besinnelsen, vil du kanskje si: “beklager, det der var ikke meg». 

Den som har en personlighetsforstyrrelse, mangler evnen til å se flere sider av en sak, og de har en tendens til å alltid identifisere seg med egne handlinger. Krenkelsen oppleves som like alvorlig enten personen står midt i en situasjon, eller ser den på avstand. Ekstreme reaksjoner er alltid det eneste riktige handlingsalternativet.  

Personer med personlighetsforstyrrelser har som regel liteDen stereotype virkelighetsoppfatningen som kjennetegner mennesker med personlighetesforstyrrelser, gjør at de har lite ubytte av behandling utbytte av terapi. I mange tilfeller er terapi mer til skade enn til hjelp, blant annet fordi de har vansker med å lære av erfaring. Bortsett fra innlæring av rene fakta, kreverL læring krever som regel at vi kan tolke betydningen av det vi ser og hører i lys av kontekst.  Når alle erfaringer tolkes i et fastlåst mønster, går en glipp av nyansene. Det kan gjøre at man f.eks. ikke klarer å tilpasse tilegne seg seg sosiale normer. 

Sosiale normer 

De fleste er enig i at vi bør behandle andre med respekt hvis det sosiale fellesskapet skal fungere. Likevel kan det finnes tilfeller hvor det er vanskelig å vite hva som bryter normene og hva som er innenfor. Hvis du får høre at du har på deg «et usmakelig antrekk», er det lett å bli fornærmet. Men hva om ordene kommer fra en som tilfeldigvis har på seg det samme? Kommer de fra en venn, er de kanskje et velment råd: «om å få på deg noe annet». Den som forstår kodene, kan utfordre normene. Ingen illustrerer dette poenget bedre enn Dolly Parton som aldri unnlater å nevne at: «det er dyrt å kle seg billig …»  

 

En frekkhet er ikke alltid en frekkhet. Kunsten er å se når det passer seg å gå over streken, og samtidig forstå når du har gått for langt. Den som ikke forstår at betydningen av sosiale normer varierer, får utfordringer i det sosiale livet. Noen løser dette ved å unngå sosiale situasjoner. Andre ved å opptre uavhengig av normene. Vi kan dele de sitnevnte i to kategorier. En som ikke vet at de finnes. Her finner vi de «rare» og eksentriske. Den andre kategorien har god kjennskap til normene, men følger dem bare så lenge de har noe å tjene på det. Det er her vi finner psykopatene.  

En annen kjent personlighetsforstyrrelse er Histrionisk personlighetsforstyrrelse 

Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Histrionisk personlighetsforstyrrelse er preget av et mønster av overdreven følelsesmessighet og oppmerksomhetssøkende oppførsel og inkluderer slike symptomer som overdreven bekymring med utseende og ønsker å være sentrum for oppmerksomhet. Histrioniske personer kan være imøtekommende og sjarmerende, men kan også være manipulerende, håpløse, og krevende. 

Lidelsen tar sitt navn fra hysteri, en tilstand som først ble beskrevet på 1800-tallet, og var forbundet med konversjonshysteri (f.eks. hanskelammelse), somatisering, og dissosiasjon . Selvdramatiserende og oppmerksomhetssøkende atferd ble ansett for å være forbundet med hysteri. Hysterisk personlighet ble inkludert i DSM-II og ble omdøpt histrionisk personlighetsforstyrrelse i DSM-III for ikke å forveksles med hysteri (endret navn til somatiseringslidelse). Lidelsen har en prevalens på nesten 2% i den generelle popu- lasjon og er oftere diagnostisert hos kvinner. 

Diagnosekriterier for Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Et gjennomgripende mønster av overdreven emosjonalitet og oppmerksomhetsbehov. Begynner ved tidlig voksen alder og tilstede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av følgende: 

1. Er ubehagelig i situasjoner der han eller hun ikke er sentrum for oppmerksomheten. 

2. Interaksjon med andre er ofte preget av upassende seksuelt forførende eller provoserende oppførsel. 

3. Viser raskt skiftende og grunne uttrykk for følelser. 

4. Konsekvent bruker fysisk utseende for å trekke oppmerksomhet til seg selv. 

5. Har en talestil som er overdreven impresjonistisk med få detaljer. 

6. Selvdramatiserende, teatralsk og overdrevet følsom. 

7. Er noe suggestible (det vil vil at lett påvirkes av andre eller omstendigheter). 

8. Anser relasjoner for å være mer intime enn de faktisk er.

Narsissisme som er et begrep som ofte omtales i mediene, er en avlegger av histrionisk og de to kan lett forveksles, men narsissisten har litt høyere tanker om seg selv og har flere mørke sider enn histrionikeren.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse 

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narcissus, fra gresk mytologi. Han ble forelsket i seg selv da han speilet seg i et tjern, og endte med å drukne i sitt eget speilbilde. Freud brukte begrepet til å beskrive personer som var selvopptatte, og psykoanalytikere har fokusert på narsissistens behov for å ivareta selvtilliten gjennom grandiose fantasier, overdrevet ambisjon, ekshibisjonisme og følelsen av å ha rett. Lidelsen ble først inkludert i DSM-III og er ikke egen diagnose i ICD 11.

Diagnostiske kriterier for narsissistisk personlighet 

Et gjennomgripende mønster av grandiositet (i fantasi eller oppførsel), behov for beundring, og mangel på empati, som begynner ved tidlig voksen alder og tilstede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av følgende: 

1. Har en grandios følelse av selvbetydning (f.eks, overdriver prestasjoner og tal- ents, forventer å bli anerkjent som overlegen uten tilsvarende prestasjoner). 

2. Er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess, makt, glans, skjønnhet eller ideell kjærlighet. 

3. Mener at han eller hun er «spesiell» og unik og kan bare forstås av, eller bør assosieres med, andre spesielle eller høystatus mennesker (eller institusjoner). 

4. Krever overdreven beundring. 

5. Har en følelse av berettigelse(det vil vil vil at urimelige forventninger om spesielt gunstig behandling eller automatisk overholdelse av hans eller hennes forventninger). 

6. Er mellommenneskelig utnyttende (det vil si, utnytter andre til å oppnå sine egne ender). 

7. Mangler empati: er uvillig til å gjenkjenne eller identifisere seg med følelser og behov hos andre. 

8. Er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelig på ham eller henne. 

9. Viser arrogant, hovmodig oppførsel eller holdning.

Det har alltid vært stor diskusjon om hvordan man skal stille diagnosen PF, fordi det er uklare grenser mellom normalitet og forstyrrelse. Dette har man forsøkt å løse i den nye manualen ved å gradere hvert personlighetstrekk i henhold til hvor forstyrret trekket er. Fra god mental fungering til at man ikke fungerer over hodet. Dette blir tema for neste artikkel om personlighetsforstyrrelser.