(Spørsmål fra Quora.com)
Hvis vi tenker oss at kampen om tilværelsen handler om tilegnelse av ressurser for å overleve og for å oppnå trygghet, så betyr det å være ressurssterk at man klarer å skaffe seg tilgang til det som er nødvendig for å leve et godt liv. I noen samfunn kan det handle om å overleve, å skaffe seg mat og beskyttelse, eller ha energi og ferdigheter til å bidra til fellesskapet. Ressurser er alt som gir oss tilgang til det vi ønsker oss.
Status er tett knyttet opp mot tilgangen til ressurser, siden den som har tilgang også vil være et attraktivt bekjentskap. Det betyr også at ressurser på et område f.eks. økonomiske ressurser, gi tilgang til ressurser på et annet område, f.eks. sosiale arenaer, som igjen gir tilgang til en annen ressurs, nemlig erfaringer etc.
Noen ressurser er gitt ved fødselen. F.eks. sosial klasse, penger, utseende etc. Jo mer av de grunnleggende livsnødvendigheter som er gitt en, desto mer ressurser kan frigjøres til andre ting. F.eks. lese, reise, trene, male, spille piano, være sammen med venner etc. Hvis vi for eksempelets skyld, skiller mellom materielle og psykologiske ressurser, så vil materielle ressurser handle om økonomi, tid, eiendeler, mulighet for utdanning etc. mens psykologiske ressurser handler om hvor flink man er til å utnytte sine matrielle ressurser.
En som har gode psykologiske ressurser klarer å skaffe seg tilgang til det vedkommende ønsker under komplekse omstendigheter. Vi kan dermed definere f.eks. sosial kompetanse som evnen til å tilegne seg ressurser i en kompleks sosial situasjon. Det kan bety at man lett får venner når man kommer til et nytt sted, at man er flink til å få folk med seg, at man får viljen sin sammen med andre eller at man får tilgang til ulike sosiale arenaer. Følger vi denne logikken, kan vi definere intellektuelle evner som den ressurs som gjør en i stand til å tilegne seg kunnskap og til å løse problemer.
Følelsesmessige ressurser vil i henhold til denne logikken, handle om hvorvidt man klarer å tilegne seg ressurser i følelsesmessig krevende situasjoner. Eksempler på dette kan være at man klarer å disiplinere seg til å gjennomføre kjedelige oppgaver, klarer å gå videre etter vonde opplevelser etc.
Siden ressurser gir status, og status gjør at man blir attraktiv, har mennesker et behov for å vise frem sine ressurser. Dette kan gi ulike utslag avhengig av hvilke utfordringer man møter i et bestemt samfunn eller en bestemt tidsperiode. Før i tiden, da det var lite tilgang på mat i vestlige land, var overvekt et tegn på at man var ressursterk og dermed også noe som ga status. I dag er det motsatt. Vi har ubegrenset tilgang på kalorier, og dermed blir overvekt et tegn på at man mangler ressurser til å stå i mot fristelser. Derfor gir det høyere status å være tynn enn å være tykk.
Et interessant fenomen i denne sammenhengen er at når det er mye overflod i et samfunn, vil statussymbolene ofte bli motsatte enn når det er knapphet på godene. I stedet for å vise frem alle sine ressurser (altså penger, ferdigheter etc) gjør man et nummer av å vise alt man ikke kan. En professor kan f.eks. skryte av sine manglende praktiske ferdigheter, f.eks. ved å be om hjelp til å skifte en lyspære. Det er et tegn på at professoren må ha svært store ressurser på andre områder siden vedkommende klarer seg utmerket på tross av denne skavanken. De ferdighetene som folk flest trenger for å klare seg, er altså helt irrelevante for denne professoren. Han eller hun kan egne hele livet sitt til aktiviteter som er avsondret fra det folk flest holder på med. En slik person må ha et overskudd av ressurser.
Aktiviteter som kunst og kultur er også tegn på overflod. Samfunn som dyrker frem kunst og kultur har nemlig nok ressurser til at ikke alle må bruke tiden sin på å få mat på bordet. Hellas, Romerriket, Det britiske imperiet er eksempler på kulturer hvor kunst og vitenskap blomstret, fordi rike mesener kunne sponse enkelte mennesker slik at de slapp å bruke tiden på å skaffe mat. Kunst og kultur er symboler på at et samfunn har mye ressurser.
Å være ressurssterk, betyr altså at man har tilgang på alt som er ettertraktet av samfunnet.